I overgangen mellom barnehage og barneskole kan det være fint å bidra til at barna klarer mer i hverdagen selv.

Barn sitter ved bord og skriver

Emma skal begynne på skolen til høsten. Foreldrene til Emma ser at hun trenger mye hjelp til å kle på seg selv om morgenen. Hun synes det er vanskelig å trekke opp glidelåsen på ytterjakken. Hun liker ikke så godt å tegne og skrive og vil heller leke ute og være i fysisk aktivitet. Hun gleder seg til skolestart.

– Dette eksempelet er ikke uvanlig. Ergoterapitjenesten møter jevnlig barn som av ulike grunner viser utfordringer med hverdagslige gjøremål. Dersom foreldre opplever at barnet strever kan noen lure triks og tips være til nytte. Barn er ofte sin egen læremester og finner selv gode strategier for å bli mer selvstendige, sier ergoterapeut i Bærum kommune Sofie Nyquist Sundsbak.

Sundsbak jobber til daglig med barn og unge som er henvist til tjenesten. Hun forteller at mange av barna ergoterapeutene møter opplever vansker rundt aktiviteter som er knyttet til skoleforberedende ferdigheter. Det kan handle om selvstendig av- og påkledning, å gå på do selv eller skriveferdigheter. 

– Andre barn igjen klarer mye selv, men bruker lang tid. En travel hverdag tillater ikke alltid at barna får den tiden de trenger til å klare ting selv.  

Sundsbak sier mange foreldre er usikre på hvor mye hjelp de skal gi, uten at de fratar barna muligheten til å bli selvstendige. I tillegg er mange opptatt av at det er viktig å få på plass barnas blyantgrep og tegne- og skriveferdigheter før skolestart.

– Vi ser at dette er ferdigheter som ofte utvikler seg når barnet har startet på skolen, fordi det får en annen betydning for barnet. Den skriftlige utformingen med blyant og papir utvikler seg ulikt hos barn. I tillegg gir den digitale skolen barnet en god variasjon i måter å lære å skrive, tegne og lese på, sier hun.  

Øv litt med barna

For å bidra til at barna lærer å mestre flere oppgaver selv, råder ergoterapeut Mareena Brännare foreldre til å trene litt sammen med barna.

– Hvis barnet strever med å få til noe skal det ofte ikke så store grep til før det utgjør en forskjell. Velg ut en aktivitet som barnet ønsker å mestre og finn gode strategier sammen med barnet. Daglige repetisjoner kommer naturlig i hverdagslige gjøremål, etter hvert blir gode strategier automatisert og barnet kan mestre.

– Når barn skal lære nye aktiviteter er det viktig å ha god tid og at barnet er motivert. Det er ikke alltid enkelt for foreldre å vite om barnet ikke vil eller ikke klarer. Det er viktig å finne en balanse mellom selvstendighet og behov for hjelp. Noen ganger er det greit å gi litt hjelp, ingen dager er like i hverdagslivet, sier Brännare.

Hun sier det siste året før skolestart kan være en god tid for barn å øve på å bli litt mer selvstendige og få mindre hjelp fra de voksne.

Ergoterapeutenes innspill:

  • Forbered barnet på en hverdag med litt mindre hjelp av voksne før barnet begynner på skolen. Begynn gjerne i god tid før skolestart.
  • Tren på aktiviteter som barnet synes er vanskelig i et tidsrom der dere har tid. Ikke tren på å ta på ytterklær rett før dere må forte dere ut av døren. Bruk helgene.
  • Del opp aktiviteten slik at den blir enklere. Tren kun på å lukke glidelåsen før dere trener på full påkledning, som å ta på sko, lue, sekk og så videre.
  • Oppfordre barna til å prøve ulike teknikker for å få til ting. Barn finner ofte gode løsninger selv. Det skaper også mestringsfølelse.
  • Det barnet gjør hver dag i samme situasjon, øker sjansen for læring.
  • Tenk litt på klær og utstyr barna har. Sørg for at barnet har klær som er enkle å ta på, som for eksempel bukse med strikk og sko med borrelås. La barnet øve på å åpne og lukke skolesekken, pennalet, matboksen, drikkeflasken og lignende. Tenk plassering av utstyr, det er vanskelig å bli selvstendig hvis alle klærne ligger på øverste hylle.
  • Motivasjon er viktig!
  • Ha samme målsetting med barnehagen. Hvis barnehagen for eksempel øver sammen med barna på å rydde og henge opp ytterklær, kan foreldre gjerne ta opp dette hjemme også.
  • Stimuler gjerne barnet til å tegne og skrive både digitalt og med blyant og papir. Men ikke press eller stress barnet hvis det ikke viser interesse. Husk at barnet lærer masse på skolen.

Foreldre som er usikre på om barnet deres har behov for litt ekstra hjelp, bør snakke med dem som er tett på barnet til vanlig, råder ergoterapeutene.

– Spør de ansatte i barnehagen. De kan igjen ta kontakt med ergo- og fysioterapitjenesten i kommunen, hvis de lurer på om barnet trenger mer oppfølging enn det man kan løse i barnehagen og hjemme, sier Mareena Brännare.

– Det er også viktig å understreke at det er stor variasjon i normalutviklingen hos barn, og for mange barn kommer det meste litt av seg selv etter hvert, sier Sofie Nyquist Sundsbak.

Om ergoterapitjenesten

  • Det er fem ergoterapeuter i Bærum kommune.
  • De arbeider med barn fra 0-18 år som henvises fra spesialisthelsetjenesten, andre helsetjenester og kommunale instanser og fra foreldre selv.
  • Ergoterapi tilbys barn og unge som på grunn av nedsatt funksjonsevne har vansker med å leke og utføre hverdagslige aktiviteter, eller som står i fare for å få slike vansker.
  • Ergoterapeutene tilbyr også råd og veiledning når det gjelder boliger, kommunikasjonshjelpemidler, tekniske hjelpemidler, og gjør funksjonsvurderinger, tilbyr målrettede tiltak og trening i en avgrenset periode.
  • Ergoterapitjenesten samarbeider alltid med andre instanser og foreldre/foresatte.

Ergo- og fyisoterapi i Bærum kommune