Bedre Tverrfaglig Innsats, BTI-modellen, er en samhandlingsmodell som beskriver den sammenhengende innsatsen i og mellom tjenester rettet mot gravide, barn, unge og familier som det er knyttet en bekymring til. BTI-modellen skal bidra til tidlig innsats, samordnede tjenester og foreldreinvolvering.
Tidlig innsats handler om å forebygge mer og å avdekke vansker tidligere, hos både barn, unge og familier. Tidlig innsats kan både handle om å oppdage vansker i tidlig alder, og å oppdage vansker tidlig i en risikoutvikling. Hjemmet, helsestasjonen, barnehagen og skolen har en sentral rolle både i å oppdage vansker og å følge dem opp. Hjelpetiltakene som blir iverksatt har fokus på å styrke beskyttende faktorer og redusere risikofaktorer rundt barnet/ungdommen/familien.
Samordnede tjenester handler om å bedre samarbeidet og ikke minst framdriften når kommunale basistjenester (f.eks. helsestasjon, skole, barnehage) og hjelpetjenester (f.eks. helsetjeneste, PPT, barnevern, tjenester for ungdom, SLT-koordinator) i fellesskap skal hjelpe barn/ungdom/familier gjennom vansker. Med en klar struktur bidrar BTI-modellen til styrket samhandling mellom tjenester, slik at de jobber målrettet, effektivt og helhetlig – og uten at det oppstår avbrudd i oppfølgingen.
Foreldre/foresatt involvering handler om at BTI-modellen er basert på at foreldre/foresatte i utgangspunktet alltid skal være en del av løsningen på et problem. Det blir derfor lagt stor vekt på at de kommunale virksomhetene/tjenestene skal samhandle med foreldre/foresatte gjennom hjelpeprosessen, og at foreldre/foresatte skal involveres på et tidlig tidspunkt etter at bekymringen for barnet/ungdommen har oppstått. Foreldreinvolvering innebærer også at foreldre på eget initiativ kan involvere kommunale virksomheter/tjenester dersom de er bekymret for egne eller andres barn. Involveringen av foreldre har både en etisk og faglig begrunnelse. Den etiske dreier seg om å respektere det overordnede ansvaret foreldrene eller andre foresatte har for egne barn. Det faglige dreier seg om at foreldrene ofte er en avgjørende aktør, og hjemmet en viktig arena, i det forebyggende arbeidet med barn og unge. I kommunikasjonen mellom kommunal tjeneste(er) og familien, blir en elektronisk stafettlogg brukt som et viktig samhandlingsverktøy.
Vansker knyttet til fysisk og psykisk skolemiljø (§ 9A-saker) I arbeid med 9A-saker er det ifølge Opplæringsloven skolen som har ansvaret for aktiviteten og handlingsplanen som skal utarbeides til hjelp for barnet/ungdommen. Hjelpetjenestene vil være et supplement til skolens arbeid, men kan ikke overta ansvaret som skolen har.
Grunnmodellen
BTI består av en grunnmodell med tilhørende handlingsveileder, verktøy og kompetansen til de ansatte.
Grunnmodellen i BTI beskriver hvordan samhandlingen kan legges til rette på tre forskjellige nivåer, avhengig av omfanget på vanskene som skal løses og tallet på aktører som skal involveres:
Nivå 0: Her avklarer tjenesten om det er grunnlag for å gå videre med en undring/bekymring for en gravid, et barn eller ungdom
Nivå 1: Beskriver tiltak innenfor hver enkelt tjeneste
Nivå 2: Beskriver et tverrfaglig samarbeid, mellom to- eller flere tjenester
Nivåene og tjenestene i grunnmodellen blir bundne sammen gjennom en samarbeidsstruktur som er basert på at en aktør, stafettholderen, har ansvar for å koordinere den tverrfaglige samhandlingen og dokumentere arbeidet i en elektronisk stafettlogg.
Handlingsveilederen (BTI-veilederen) er selve oppskriften på hvordan ansatte skal gå fram i konkrete tilfeller der det oppstår en undring/bekymring for barn/ungdommer/familier. Veilederen beskriver strukturene og prosessene ansatte skal benytte i arbeidet med barn og unge, både innenfor hver enkelt tjeneste og mellom tjenestene.
Verktøyene er de konkrete hjelpemidlene ansatte kan og bør benytte i det daglige arbeidet med BTI-saker. Verktøyene inkluderer spesifikke metoder eller rutiner som støtter handlingene i BTI-prosessen.