Onsdag 17. juni la regjeringen frem revisjon av handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Statsminister Erna Solberg og justis- og beredskapsminister Monica Mæland presenterte handlingsplanen på en pressekonferanse på Bærum politistasjon onsdag formiddag. Ordfører Lisbeth Hammer Krog deltok med innlegg.

– Radikaliseringsprosesser er ofte sammensatte. Følgende kan bli katastrofale. Derfor er dette et veldig viktig arbeid for regjeringen, sa statsminister Erna Solberg under pressekonferansen.

– Ingen blir født terrorist. Forebygging er avgjørende. Vi må fange opp personer i risikosonen så tidlig som mulig, vi må møte dem med tiltak som virker. Da forhindrer vi ikke bare at noen kan bli sårbare for radikalisering, vi sørger også for et mer inkluderende samfunn, sa statsministeren.

Det siste året har det vært økt bekymring knyttet til høyreekstreme miljøer og enkeltpersoner med høyreekstreme holdninger i Norge. Politiets sikkerhetstjeneste vurderer det som mulig at høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2020. I august 2019 opplevde Al Noor moskeen i Bærum et slikt angrep. 17 år gamle Johanne Zhangjia Ihle-Hansen mistet også livet.

Bred tilnærming

– Vi har fått føle direkte hvor viktig dette forebyggingsarbeidet er. Regjeringen fremmer i sin handlingsplan en bred tilnærming til forebygging av ekstremisme. Det er en klok tilnærming. Vi må arbeide langs mange akser, med mange aktører. Vi må arbeide med barn og unge; gi de kunnskap om demokrati og likeverd, gi de oppvekstsvilkår som fremmer gode, inkluderende liv. Samtidig må vi ikke glemme de voksne, sa ordfører Lisbeth Hammer Krog under pressekonferansen.

Ordføreren berømmet Al Noor moskeen for deres åpenhet og dialog i samarbeidet om forebygging av ekstremisme – både før og etter angrepet i 2019.

Bærum vedtok en lokal handlingsplan mot voldelig ekstremisme i 2015. I 2018 ble handlingsplanen revidert, og det ble satt større fokus på hatkriminalitet. Kommunen jobber med å forebygge hatkriminalitet og voldelig ekstremisme blant barn, unge og voksne gjennom blant annet SLT (Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak).

– Vi må øke kunnskapen om hatefulle ytringer og handlinger; hva det gjør med mennesker å bli hatet; hva det kan sette i gang av farlige mekanismer, ikke minst hva det gjør med demokratiet vårt. Som samfunn står vi derfor overfor et viktig fellesprosjekt: Ekstremisme er en alvorlig trussel mot det samfunnet vi har kjært – den trusselen kan vi bare møte dersom vi står sammen, sa Hammer Krog.

Ordfører Lisbeth Hammer Krog snakker på pressekonferanse

Nye tiltak

Revisjon av den nasjonale handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme bygger videre på den opprinnelige planen fra 2014. Den suppleres nå med åtte nye tiltak. Et av tiltakene er en nasjonal veilednings- og ressursfunksjon rettet mot kommuner. Her skal også privatpersoner kunne få råd om hvor de kan henvende seg lokalt med en bekymring.

Det etableres også en nasjonal veiledningsfunksjon for NAV for å øke kompetansen og styrke rutinene knyttet til voksne som har falt utenfor arbeidslivet.

Handlingsplanen har fem prioriteringsområder som har ligget fast siden 2014:

  1. Kunnskap og kompetanse
  2. Samarbeid og koordinering
  3. Forebygge tilvekst til ekstreme miljøer og bidra til reintegrering
  4. Forebygge radikalisering og rekruttering gjennom internett
  5. Internasjonalt samarbeid.