Bærum kommune vil ha 420 kV-forbindelse Hamang-Smestad i jordkabel. Kommunestyret 5. februar slutter seg til Statnetts egne vurderinger om at miljø, stråling, støyforhold, arealbruk og bokvalitet tilsier jordkabel. En samfunnsøkonomisk analyse som er gjennomført viser at kabelløsning gir større samfunnsnytte enn en luftledning. Samfunnssikkerhet blir også bedre ivaretatt med kabelforbindelse i bakken.

Bærum kommunes høringsuttalelse blir oversendt NVE innen fristen 7. februar 2020. Viktige grunner for å anbefale jordkabel er:

Frigjorte arealer

Et forsiktig anslag tilsier at 51 000 kvm arealer kan frigjøres og utnyttes til andre formål, blant annet bolig- eller næringsbygg. Dette blir mulig fordi det byggeforbudsfeltet langs en jordkabel er 11 meter, mot 40 meter med luftlinje. Dette i vekstområder er dette svært viktige arealer. Blant annet mangler utviklingen av Bærum sykehus, Gjettum skole og Gjettum sentrumsområde verdi- og nytte beregning. Strekningen Bærum stasjon til Hagabråten er det frigjorte arealer på om lag 15000 kvm.

Dette er områder som kan ligge til rette for fremtidig bruk.

Bomiljø, støy og magnetfelt

Jordkabel er positivt for bomiljøet, både visuelt landskap og fordi det reduserer støy og stråling. En ny luftledning med 38 meter høye master vil gripe negativt inn i tettbygde bomiljø langs traseen. I tillegg avgir 420 kV-ledninger hørbar, knitrende lyd, særlig i fuktig vær og frost.

Ved oppføring av nye eller oppgradering av gamle elektriske anlegg skal det utredes om magnetfelt i nærliggende bygg kan bli høyere enn 0,4 μT. Ved ny luftledning vil antall bygg utsatt for mer enn 0,4 μT reduseres, mens antallet bygg utsatt for mer enn 0,4 μT vil være tilnærmet null ved alternativet kabel i grøft.

De samfunnsmessige omkostningene oppveier kostnadene

Statnett fastslår at jordkabel gjennom Bærum koster nærmere 1 milliard kroner mer enn luftledning. Bærum kommune mener imidlertid at milliarden tilslører de samfunnsøkonomiske kostnadene ved å velge luftlinje fremfor kabel. Vi stiller alvorlige spørsmålstegn ved de samfunnsøkonomiske analysene i Statnetts konsesjonssøknad.

En gjennomgang av de samfunnsøkonomiske analysene som ligger til grunn for konsesjonssøknaden viser at det er flere mangler og uklarheter som kan bidra til å så tvil om holdbarheten til analysene (se Civitas AS-rapporten). Det gjelder blant annet anslag for negativ effekt på bokvaliteten og at gevinst ved at det båndlagte arealet reduseres fra 40 til 11 meter ved jordkabling ikke er beregnet. Bærum kommune har derfor anbefalt at NVE ber om nye og bedre samfunnsanalyser.

Statnetts anbefaling om å søke konsesjon luftledning som førsteprioritet, bygger nesten utelukkende på differansen mellom investeringsbehov. Med bedre og mer vektlegging av samfunnsanalysen, vil dette bildet endres betydelig i favør av jordkabel. Derfor anbefaler vi at NVE ber om nye og forbedrede samfunnsanalyser for å gi et riktigere beslutningsgrunnlag.

Hva gjør Bærum kommune videre?

Bærum kommune har innsigelse til alternativ 1.1 420 kV luftledning på strekningen Hamang transformatorstasjon – Bærum transformatorstasjon, og til alternativ 2.1 – 420 kV luftledning på strekningen Bærum transformatorstasjon – Smestad transformatorstasjon.  Innsigelsene begrunnes blant annet med hensynet til miljø, landbruk, støy, arealbruk, folkehelse og estetikk, samfunnssikkerhet og samfunnsnytte - som tilsier valg av kabelløsning.

En innsigelsene innebærer at NVE eventuelt vil innkalle til meklingsmøter før vedtak fattes. Hvis innsigelsen ikke tas til følge, vil saken oversendes Olje og energidepartementet (OED). En avgjørelse fra OED er endelig, den kan ikke påklages eller ankes.

Kommunestyrets enstemmige vedtak er i elleve punkter:

  1. Bærum kommune forutsetter at ny 420 kV forbindelse Hamang – Bærum – Smestad etableres som kabel i bakken, og anbefaler alternativ 1.2 420 kV jordkabel i grøft på strekningen Hamang – Bærum, samt alternativ 2.2 jordkabel i grøft/tunnel på strekningen Bærum – Smestad.

  2. Bærum kommune har innsigelse til alternativ 1.1 – 420 kV luftledning på strekningen Hamang transformatorstasjon – Bærum transformatorstasjon

  3. Bærum kommune har innsigelse til alternativ 2.1 – 420 kV luftledning på strekningen Bærum transformatorstasjon – Smestad transformatorstasjon

  4. Innsigelse til alternativ 1-1 og 2-1 - luftledning begrunnes følgende:
    - Hensyn til miljø, landbruk, støy, arealbruk, folkehelse og estetikk tilsier valg av kabelløsning.
    - Bærum kommune viser til en samfunnsøkonomisk analyse som sannsynliggjør at en kabelløsning vil gi større samfunnsnytte enn en luftledning.
    - Samfunnssikkerhet, som eksempelvis ekstremvær og terrorhandlinger, blir bedre ivaretatt hvis ny kabelforbindelse legges i bakken, jfr. punkt 1 i høringsuttalelsen.

  5. Statnetts anbefaling av luftledning som alternativ for ny 420kV forbindelse bygger på en samfunnsøkonomisk analyse som er svært mangelfull ogmå revideres på vesentlige punkter, herunder:Vurdere ulike scenarier for anvendelse av areal som frigjøres med kabel i bakken

    1. Spesielt vurdere konsekvenser av utbyggingsalternativene for Bærum sykehus, Gjettum skole og Gjettum senter

    2. Innhente mer detaljerte prisdata for eiendommene langs den aktuelle strekningen

    3. Ny Bærum transformatorstasjon må underkastes egen samfunnsøkonomisk analyse og ikke uten videre inkluderes i kostnadene for kabelalternativet.

  6. Bærum kommune ber NVE sikre at følgende utredes:

    a) hvor mange boliger/bygg og personer får spesifikke feltnivåer og mulige tiltak/kostnader for bygg som får strålingeksponering over 0,4 μT basert på historiske verdier (2014-2018).b) tilsvarende for sannsynlig/mulig økt strømføring over luftspennets levetid (frem mot år 2100).

 

7. Bærum kommune ber NVE sikre at alle aktuelle alternativer for kabelfremføringer herunder bruk av Griniveien og tunnel hele veien, blir forsvarlig utredet og vurdert. (Ettersom Statnett og VEAS har informert om at det ikke er mulig å samlokalisere høyspentledningene i VEAS-tunnelen behøver ikke dette alternativet å utredes ytterligere.)

8. Rigg- og anleggsområder samt deponier skal søkes lokalisert på allerede opparbeidete arealer/transformasjonsområder framfor å beslaglegge grønnstruktur/landbruk/naturområder. Alternativer til bl.a. midlertidig lager/riggområde BS2a ved Øverland gård bør utredes.

9. Bærum kommune forutsetter at det i tilknytning til senere detaljprosjektering, når mulige inngrepssoner er rimelig avklart og kartfestet, stilles krav om registrering av naturverdier i hht naturmangfoldloven og at kulturminnefaglig kompetanse kontaktes for å avklare ev konflikter med verneverdier. Detaljplaner må også avklares med kommunens kommunaltekniske etater.

10. Da det p.t. er uklart hvor grensesnittet mellom de to konsesjonssakene vil ligge, spesielt hvis muffehus plasseres lenger øst, eller det gis konsesjon til kabel i bakken hele strekningen Hamang – Bærum, er det viktig at NVE ser sakene samlet og tar med vilkår m.m. fra kommunens to høringsuttalelser i de konsesjonssakene der de vil høre hjemme.

11. Vilkår slik de er utformet i saksredegjørelsen under overskriften «Vurdering- Forslag til vilkår» bes innarbeidet der de vil høre hjemme i konsesjoner som gis basert på de to nettkonsesjonssøknadene kommunen nå behandler.

Les hele saken.