Ordførers Lisbeth Hammer Krogs tale ved minnesmarkeringen 22. juli - 10 år etter.

Her ved minnesmerket - «Mennesket som mangler» - og den fine minnebenken som Margretes venninner tok initiativet til, skal vi sammen minnes Margrethe Bøyum Kløven fra Kolsås som bare ble 16 år og de 76 andre ungdommene og voksne som så brutalt ble frarøvet livet på grunn av en høyreekstrem terrorist.

Aftenpostens 1. side gjorde et sterkt inntrykk på meg i morges. Hvorfor? Nesten ingen tekst, ingen andre saker nevnt utenom 77 navn – enkelt-mennesker og ungdom som brant for å gjøre verden til en bedre verden. De ble drept fordi de mente noe fint.

Under alle navnene står de få ordene: VI SKAL ALDRI GLEMME og de forplikter: Kampen mot ytterliggående krefter har vi som samfunn et gedigent ansvar for å ta.

Dagen i dag handler også om alle som ble skadet, som var på Utøya og i Regjeringskvartalet, deres familier, venner, kjærester og kolleger. Smerten har vært så enormt stor hos så mange.

Terroren var et angrep på vårt dyrebare demokrati, med et klart politisk motiv.

Det var et målrettet angrep på Arbeiderpartiet og AUF, det mangfoldige og gode menneskesynet, på ytringsfriheten, på ungdommen og på fremtiden.

Trygge, gode Norge mistet fotfestet den dagen og verdiene våre ble satt på prøve.

Men Norge sto samlet og stilte seg bak et stort ALDRI MER.

Rosetogene og minneseremoniene ble vår måte å protestere på, og vise omsorg overfor de som var direkte rammet av grusomheten.

For å bruke tidligere statsminister Jens Stoltenberg sine ord like etter angrepene: «Ondskap kan drepe et menneske, men aldri beseire et folk.»

Sammen må vi forsterke vårt viktige arbeid for å bekjempe negative holdninger og hatefulle ytringer som ligger bak terror og vold.

Fremmedfrykt, hatytringer og konspirasjonsteorier lever dessverre i beste velgående – både i åpne og lukkede fora. Det skremmer.

Utenforskap er roten til at enkelte personer blir radikalisert og bruker alle midler for å nå sine mål. Derfor er det så viktig at vi som samfunn klarer å fange disse opp.

I august 2019 ble vi igjen rammet av en terrorhendelse med drapet på Johanne og angrepet på Al Noor moskeen.

Og når terroren rammer - rammes vi alle. Vi må sammen arbeide for at samhold og nærhet skal vinne over hatefulle ytringer og handlinger.

Men vi må mer enn det; og da vil jeg fremheve det tydelige budskapet som Ola (Borchgrevink Pedersen) som skal tale etter meg formidlet i Budstikka i går. Ytterliggående meninger sprekker ikke bare fordi de kommer frem i lyset. De må få kraftig motstand. Vi må tørre å si ifra. Vi må tørre å heve vår stemme.

Vi må ikke få et samfunn der vi ikke tørr å ytre oss eller kommentere saker fordi kommentarfeltene raskt renner over av nye, stygge, angrep.

Kunnskap er viktig og helt sentralt. Gjennom kunnskap og innsikt om andre religioner, mennesker og menneskesyn bygger vi samhold. Derfor er jeg så glad for at Stiftelsen 10. august ble etablert med mål om å være et minne- og kunnskapssenter med fokus på dialog, kunnskap og forsoning.

Bærum har arbeidet tett med blant annet politiet om forebygging av ekstremisme, og i 2015 vedtok vi vår første lokale handlingsplan mot voldelig ekstremisme. Denne ble revidert i 2018 og fikk større fokus på hatkriminalitet – nettopp fordi vi må øke kunnskapen om hatefulle ytringer og handlinger.

Jeg nevnte viktigheten av kunnskap, gjennom vårt eget Trygg By prosjekt sammen med politiet, Gjensidige stiftelsen og Nordic Safe Cities skal vi få mer innsikt i hvordan det står til hos oss selv - en kartlegging av hatefulle ytringer og hat kriminalitet. Dette er et grunnleggende viktig arbeid.

Som samfunn står vi overfor et viktig fellesprosjekt: Ekstremisme er en alvorlig trussel mot det samfunnet vi har kjært - den trusselen kan vi bare møte dersom vi står sammen.

Og sammen skal vi nå fortsette reisen på bølgen av samhold, felleskap, respektfull uenighet og ha debatt som gir motstand mot ytterliggående meninger. Og vi skal fortsette å bekjempe hatet. Det må vi alle ta et ansvar for.