Folkehelsen i Bærum er generelt god og levealderen høy. Samtidig finnes det ulikhet i levekår mellom grupper og mellom geografiske områder i kommunen. Et nytt dashbord gir oversikt over hvordan utvalgte levekårsindikatorer fordeler seg geografisk i 12 ulike levekårsoner i Bærum. Hver sone er igjen delt opp i flere levekårskretser.
Levekår er de ytre betingelsene mennesker lever under, og hvilke muligheter situasjonen de er i, gir til å leve et godt liv. Begrepet beskriver hvordan folk har det i ulike områder av livet, som helse, utdanning, inntekt, bolig, miljø og sosial deltakelse. Levekårsindikatorer er ulike sosiale indikatorer som gjelder slikt som utdanning, inntekt, bosituasjon, familie o.l. mål som brukes for å sammenligne og vurdere hvor gode levekårene er i ulike grupper, regioner eller land.
Informasjon om hvordan innbyggernes levekår fordeler seg i befolkningen bidrar til at samfunnet lettere kan ta tak i utfordringer og planlegge ressurser og innsatser etter dette. Slik informasjon kan i tillegg brukes som grunnlag for ulike områdesatsinger. Dashbordet viser også levekårsindikatorene over tid, slik at man kan følge med på trender og positive og negative trekk i utviklingen i Bærums samfunnet og i ulike geografiske områder.
Se levekårsdata via lenken her
Dashbordet viser objektive levekårsindikatorer, og stemmer ikke nødvendigvis overens med hvordan befolkningen i de ulike områdene opplever sin egen livssituasjon.
Dataene som er brukt i dashbordet er spesialbestilt fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er en forsinkelse i dataene fra SSB, og den siste årgangen som er tilgjengeliggjort i dashbordet er tall for 2020. Bærum kommune planlegger å oppdatere dashbordet hvert andre år. Tall for 2022 skal etter planen legges inn høsten 2024.
-
Ikke alle indikatorer har nødvendigvis et klart fortegn, her forstått som at en lav verdi er bedre enn en høy verdi (eller omvendt). Levekår handler om mange sider ved livet, som helse, inntekt, bolig, miljø og sosial deltakelse. Indikatorene i dashbordet viser et begrenset utvalg, og må tolkes og forstås i en bredere kontekst og i kombinasjon med andre relevante levekårsindikatorer, stedsanalyser og kvalitative data
I dashbordet er levekårsonene og levekårskretsene sammenlignet med to ulike gjennomsnittstall. I framstillinger med 12 levekårssoner er sammenligningsgrunnlaget gjennomsnittet for Bærum, mens kartene for levekårskretser viser gjennomsnitt for levekårssonen. Hvis det er behov for å sammenligne Bærumstall med det nasjonale gjennomsnittet, anbefales det å undersøke for eksempel Folkehelseprofilen som publiseres årlig
-
Bærum kommune er i offisiell statistikk delt inn 447 grunnkretser. Grunnkretsinndelingen benyttes til å splitte kommunen opp i (administrative) soner. Kommunens kartløsning viser hvordan kommunen kan deles opp i administrative kretser, for eksempel i valgkretser, postkretser, kirkesogn, barneskolekretser med mer. I visualisering av levekårsstatistikk har vi delt kommunen opp i 63 levekårskretser ved å slå sammen grunnkretser som inngår i kommunens barneskolekretser. Hver levekårskrets har minimum 1 500 innbyggere og de 26 barneskolekretsene er splittet opp i 2-9 levekårkretser. Ved å bygge opp levekårkretsene på denne måten kan vi sammenstille levekårsstatistikk med statistikk som vi lager på barneskolekretsnivå. Levekårsstatistikk på krets- og sonenivå vil være nyttig kunnskap for å planlegge drift og utvikling av kommunens tjenester.
En grunnkrets er en geografisk enhet som brukes i offisiell statistikk for å samle inn og presentere data om befolkning, økonomi og andre samfunnsforhold. Grunnkretser er definert av Statistisk sentralbyrå (SSB) og består av geografisk sammenhengende områder som er stabile over en rimelig tidsperiode. Les mer om grunnkretser her.
-
I arbeidet med disse levekårsindikatorer på krets- og sonenivå i Bærum har kommunen hentet inspirasjon fra Oslo kommune, som på sine nettsider presenterer diverse statistikk på bydelsnivå – se Bydelsfakta-Oslo kommune. Levekår er et begrep som kan beskrive hvordan folk har det i ulike deler av livet, som helse, utdanning, inntekt, bolig, miljø og sosial deltagelse. Levekårsindikatorer kan brukes for å sammenligne og vurdere levekårene i ulike (befolknings)grupper, regioner eller land.