- Uten kjøpepress ville vi følt oss mer avslappet og trygge på oss selv, sier elever i 8.klasse på Ringstabekk. De mener økonomisk velstand fører til mer forbruk i Bærum, og ønsker at foreldrene oftere sier nei.
Martin Vesseler og Aiko Bjerke er elever i 8. klasse ved Ringstabekk skole. De forteller at forbruket er stort i egen vennegjeng, og at de ofte kjøper klær og ting de egentlig ikke trenger.
- Uten overforbruk og kjøpepress på Ringstabekk, ville vi følt oss mer avslappet. Vi kunne brukt det vi selv synes er kult, og ikke det alle andre synes er kult, sier Martin. Aiko er enig.
-Vi ville vært mer selvsikre, og kunne brukt det vi ville uten at andre kommenterte på det, sier hun.
I 30 dager har skoletrinnet levd med en selvvalgt klimautfordring. Martin har kuttet skjermtiden, og brukt tiden til å lese bøker og rydde. Aiko har spist mindre rødt kjøtt. Flere medelever har hatt shoppestopp.
Klima og bærekraft i alle fag
Elevenes utfordring har blitt belyst på ulike måter i ulike fag. I samfunnsfag har de lært om etiske problemstillinger knyttet til bærekraft, for eksempel hvordan produksjonen av mobiltelefoner påvirker mennesker som jobber under utfordrende forhold. I naturfaget har de lært om utslippene knyttet til produksjon og transport. Sophia Arvin forteller at det har gjort sterkt inntrykk.
- Spesielt da jeg så hvordan mobilene våre blir laget. Vi lærte at barn må krabbe ned i gruver for å lete etter metaller. Mange av dem døde, bare for at vi skal få mobiltelefoner, sier Sophia. Hennes klimautfordring var å spise kortreist mat, og det har bidratt til et sunnere og mer variert kosthold.
Ringstabekkuniform med dyre merkeklær
På oppdrag fra Bærum kommune har cChange, en gruppe forskere og eksperter innen klima og bærekraft, veiledet lærere og elever gjennom det siste skolehalvåret. Elever og foreldre har selv utformet prosjektet, og valgte å belyse skolens utfordringer med kjøpepress og overforbruk.
Lærerne Matijas Loeb og Sigrid Fiskerud forteller at kjøpepresset på Ringstabekk særlig kommer til syne i elevenes forbruk av klær, elektronikk og idrettsutstyr. Det eksisterer en "Ringstabekkuniform", med visse merker og ting elevene "må ha" for å passe inn.
- Elevene er bevisste på mote, og en ser at de kommer fra ressurssterke hjem. De er sponset av foreldrene med merker som Polo, Swix og Lacoste, sier Matijas.
- Mange har mye utstyr, og ofte det nyeste idrettsutstyret. Vi ser sjeldent brukte ting, legger Sigrid til.
Lærerne opplever at elevene er engasjerte i utfordringene, og at de prater om hvordan det går både i og utenfor undervisningen. Prosjektet har bidratt til at de nå er mer bevisst på eget forbruk og hvordan de kommer seg til skolen.
- Det er mye velvilje, og en del dårlig samvittighet. Vårt mål er at elevene etter 30 dager selv skal ønske å starte på dag 31, sier Matijas.
- Vi må være snillere med hverandre
Maria Kaldager og Sofie Tunold er blant flere elever som valgte shoppestopp som utfordring. De skulle ønske det ble mer populært å henge i bruktbutikker i stedet for på Storsenteret, og at samvær med venner handlet om det sosiale, fremfor å gjøre ting som koster penger. Fellesskapet ville vært bedre, og skolemiljøet mer inkluderende.
- Vi bor i Bærum, og på Jar er det en del penger. Mange får penger av foreldrene til å handle mye og ofte. Men i denne perioden tror jeg alle har kuttet litt ned, også de som ikke valgte dette som utfordring, sier Maria.
På spørsmål om hva elevene selv kan gjøre for å redusere kjøpepresset, svarer Aiko, Martin, Sophia, Maria og Sofie at de ønsker en slutt på kommentarer og baksnakking til det andre har på seg.
- Mange ønsker å gå i noen klær, men tør ikke fordi det ikke er kult nok. De kan kanskje føle på at andre synes de er rare, og oppleve å bli "blikket". Hvis vi bare begynner å være snille med hverandre og lar folk gå i det de vil, tror jeg det vil være mindre forbruk, sier Sophia.
Etterspør tydeligere grenser
Aiko, Martin, Sophia, Maria og Sofie mener foreldre burde bli strengere når barna ønsker å kjøpe nye ting. At de oftere sier nei.
- Foreldre kan oppfordre egne barn til å kjøpe mer brukt. Og de kan kjøre dem mindre rundt. Det er noen som blir kjørt veldig mye. De kan også snakke med barna, og si kanskje ikke alle har det du har, og da er det viktig å ikke baksnakke dem bare fordi de ikke har det samme som deg, sier Sophia.
Dette er «Bærumsfolk for bærekraft»
- Bærumsfolk for bærekraft en videreføring av Bærumsfolk - et samarbeid mellom Bærum kommune og cChange for å engasjere innbyggerne til å leve mer bærekraftig.
- Målet er å gi elever, lærere og skolesamfunn økt kunnskap om klima og bærekraft, og å endre forbrukskulturen blant unge og voksne i Bærumsamfunnet.
- Ved å endre en vane i fire uker skal elevene bli mer bevisste på sammenhengen mellom egne vaner, eget forbruk og samfunnet de er en del av. Temaene klima og bærekraft har formet alle undervisningstimer, og elevenes utfordring har blitt belyst ulikt i ulike fag.
- cChange er en gruppe eksperter og forskere innen klima- og bærekraft. De har flere års erfaring med å involvere lærere og skoleledelse for å engasjere elever i bærekraft og klimatematikk på tvers av alle fag